«It is hope in a hanging snore»
Setningen tilhører Nils Arne Eggen som han uttalte før møte med Celtic i 2001.
Slik følte jeg det også da laget «mitt» startet høstsesongen. Innerst inne hadde jeg trua på laget selv om tabellen viste noe helt annet. Jeg så hvordan trenere, ledere og spillere jobbet. Ikke på noe tidspunkt fikk jeg inntrykk av at laget var tenkt å gi opp. Dette så jeg ved å være på treninger og snakke med folk knyttet til laget. Har nok gått og kjent på den litt ekle følelsen i hele høst. Litt nervøs framfor hver kamp. Det må jeg innrømme. Men som sagt, jeg hadde troa.
Etter den 26 og siste serierunden i Norsk Tipping Liga avdeling 2 berget laget plassen ved å slå Florø 4-0 hjemme på kunstgresset. Laget berget ikke bare plassen, men tror jamme at de klarte å få med seg et publikum også. Slik så det i hvert fall ut for oss i veteranklubben. Vi har fulgt laget i mange år. Vi stod sammen og fulgte med på kampen og hadde mobilen fremme titt og ofte. At laget, «nærmiljø laget», har sikkert fått mange nye tilhengere.
Men det forplikter. Det veldig unge laget har noe å leve opp til neste sesong. Laget må fortsette å utvikle seg for å stabilisere seg på 3. div.
For å bli bedre må laget ha full støtte. De må fortsatt ha gode treningsforhold både sommer som vinter. Store nok budsjetter og sportslig ledelse som har de rette forutsetningene. Laget har vært uten sportslig leder fra mai i år på grunn av sykdom. Daglig leder sluttet omtrent på samme tid. Det er helt nødvendig at laget og klubben ikke slår seg til ro med tingenes tilstand, men justerer opp ambisjonsnivået.
Det kan vel virke litt rart å være så oppglødd for en 11 plass i 3. div. La meg enda en gang få understreke. God motstand er nødvendig for å bli bedre. Idretten sitt mål og ide er alltid å gjøre sitt beste, prestere på høyest mulig nivå og bli litt bedre for hver trening og kamp. Det gjelder også det organisatoriske selvsagt. Laget er nå blant de 120 beste lagene i landet og har holdt seg i 3. div. siden 2013.
Vi må berømme trenere, ledere, de to tre personene som har holdt banene treningsklare hele året og ikke minst spillerne. Sammen har alle skapt et unikt godt miljø rundt A laget.
Jeg har fortsatt gang avstand til laget mitt og adgang til den «indre krets» På fornavn med noen av de som styrer og steller og noen av de som utøver spillet. Vi er nok ikke så mange av oss som synes at «nærmiljølaget» er viktigere enn noe annet. Vi er nok en verneverdig minoritet er jeg redd. Toppen av norsk breddefotball er vel virkelig noe å bry seg om?
For mange unge fremtidige A lags spillere er det helt avgjørende å ha et godt A lag som forbilde. Det er med på å skape trivsel, trygghet gode oppvekst vilkår for mange.
Jeg gleder meg sammen med laget. Ingenting er mer meningsfylt en lagene i nærmiljøet.
Jeg kan nå se vinteren i møte med rak rykk og bratt nakke. Det å stole på flaksen neste år, eller som jeg skrev innledningsvis «It is hope i hanging snore» er nok ikke å foretrekke.
Husk på at flaks er middelmådighetens lykke. (Saabye Christensen)
Trygve 6. nov. 2023
